22 spørsmål – Camilla Kuhn (dyrevenn m.m.)

Camilla Kuhn har gitt ut 11 superfine bøker, og illustrert en del flere. Hun har en grafisk designer-utdannelse fra London, men har aldri jobbet som det.

Camillas strek er: underfundig, humoristisk, særegen og vakker. Akkurat som Camilla!

Camillas historier er: morsomme, medrivende, fargerike og spennende. Akkurat som Camilla!

Jeg drømte om å hete Camilla da jeg var barn. Som voksen drømmer jeg bare om å være Camilla.

Her svarer Camilla på 22 spørsmål, boblende og spontant, med en elv av ord. Og på det aller siste spørsmålet, ja da renner hun helt over av begeistring. Det er skikkelig fint!

1) Hvilket statement kunne du (stolt) ha gått med på et T-skjortebryst?

 ”Men …hvorfor?” 

På den andre siden: for å utfordre meg selv litt, burde jeg ha gått med en T-skjorte med noe banalt og folkelig. ”Carpe diem” kanskje. Men …hvorfor?

2) Kuhn´s nye innovative litteraturfestival som arrangeres til neste år, den har du valgt å kalle …

”Hunger games” – eller ”Svoltspela” fritt oversatt til nynorsk, for begge målførene skal med. Vi forfatterne lager skikkelig underholdning med livet som innsats, og vinneren får reise på dks-turné i hele landet.

3) Hvilken dessert gjenspeiler din sjel?

Napoleonskake: Vennlig melis på toppen, ikke særlig mye pynt, men heller ikke demonstrativt frastøtende, tynt skall over en grøtfest av mild vaniljesmørje i midten, og sånn passe konsistent i bunnen. Men stykkene burde vært litt mindre firkanta, når jeg tenker etter. 

4) Hvordan bruker du emojier? 

Jeg bruker dem som jeg bruker språk ellers; med omhu. Som forfatter burde jeg kanskje ha en slags skepsis til språklige snarveier og stedfortredere, som emojier jo egentlig er. Men jeg synes ikke de er provoserende i det hele tatt. Oj, nå mistet jeg tråden helt, jeg sitter på balkongen og skriver, og nå hørte jeg plutselig en sykkelbrems som hørtes helt ut som en gråtende hval, og det ljomet gjennom den sommertomme nittedalen her. SÅ fint! (dansehjerte-emoji).

5) Hvordan/hvorfor begynte du å danse flamenco?

Oj, flamenco, ja, det er jo lenge siden jeg drev med det, jeg begynte sikkert fordi jeg hadde lyst til å bli sexy eller noe. Ta plass i rommet. Jeg tror det funket, for jeg ble jo både gift og fikk unger og det hele, som direkte resultat av flamenco-opphold i Sevilla. Nå er jeg jo skilt igjen, da. Og flamenco er ikke så viktig lenger, jeg får plass i rommet uansett. Men jeg blir fortsatt forferdelig glad av å danse! Det gir spoink, er det et ord? Når man får lyst til å knurre litt, og hive seg fremover i livet?

6) Hvilken historisk person ville du tatt med deg på telttur? 

Nei, det måtte vel ha blitt Jesus, det. Litt opplagt kanskje, men han er nok et kinder-egg av et telttur-reisefølge: veldig underholdende, praktisk anlagt, og med et ok forhold til fotvask og personlig hygiene. Som jo er en stor fordel hvis man skal dele telt. Og så hadde det vært tolv serviceinnstilte karer med på følget som kunne bære sekker og stormkjøkken, og pumpe opp luftmadrasser og slikt. Tror det hadde blitt en super tur!

7) Hvilken karakter i en barnebok drømte du om å være som barn?

En av de som hadde hest.

8) Hvem brygger den beste kaffen?  

Jeg hadde en gang en ut-av-kroppen-opplevelse over en espressokopp i et 70-årslag på Ekebergrestauranten i Oslo. Tror den vinner. Husker den fortsatt. Sånn tjukk kopp som føles helt feil mot munnen.

9) Harry Potter eller Harry Hole?

Uff, blir stressa av tanken på noen av dem. Alt for mye kjas og mas. Kan jeg velge Ragnar Aalbus Harry Horn i stedet? Han er så rolig og nedpå i all sin moskushet.

10) Hvor mange dyr har du hatt? 

Spørsmålet er vel heller: Hvorfor har du hatt så innmari mange dyr? Men …hvorfor?

11) Hvilket dyr i Hakkebakkeskogen er den perfekte make for deg?

Den store elgen som holder tale i bamsens bursdag. Sindig og med gjennomslagskraft, det kan jeg like.

12) Hvordan ville en fireåring beskrevet en vanlig dag i Kuhns liv?

Jeg tror en fireåring ville dødd av kjedsomhet utpå formiddagen en gang, og ville følgelig vært ute av stand til å beskrive noe som helst.

13) Beskriv ditt eget forfatterskap med 5 adjektiv.

Tutlende. Empatisk. Ujålete. Barnslig. Potensielt.

14) Favoritt-forfatterskap.

Nå skal jeg foregripe begivenhetene litt her, for hun har så langt bare 1,5 bøker under blusen, men Marie Aubert. Jeg tror det kommer til å bli henne. Rett i hjertet, liksom.

15) Favoritt-bokillustratør.

Alle de som holder ut i faget og holder stand trass i at man ofte nærmest jobber på dugnad for litteraturen. Og ofte blir glemt. Og sjelden nevnt. Illustratørene har det litt som kvinner i gamledager før feminismen kom på banen: gjorde halve jobben, men fikk lite honnør. Jeg tror vi trenger en illustratøristisk bevegelse snart.

16) Hvor henter du kreativ inspirasjon?

I den der gnagende følelsen jeg går med, som forteller meg at det er rot i syskrinet, det er noe som ikke er på stell. Den følelsen som får meg til å stille nettopp det der ”Men … hvorfor”-spørsmålet.

17) Hva gjør du når ingen ser deg, som du er stolt av/skammer deg over?

Blåser snørr over blåbærlyng.

18) Hvem er du på foreldremøter?

Hun som bryter gjennom og avslutter saken.

19) Hva sier du til deg selv når du føler deg «deppa» og trenger en liten pep-talk?

Du får ikke lov til å plage deg selv.

20) Fire verb som beskriver psykologen din. 

Avlaster (mitt overbelastede skrantne hjerte), plasserer (meg i virkeligheten), viser (meg; meg), sparker (meg lett insisterende i rompa).

21) Morgenbladet eller Klassekampen? 

Klassekampen. Jeg ble så glad når jeg begynte å abonnere på den, den er så ordentlig, voksen og klok. Morgenbladet også, men den blir nesten litt FOR klok og voksen for meg. Men jeg abonnerer på den også, altså.

22) Er du stolt over sangstemmen din? 

Vet du hva, jeg blir helt satt ut av hvor flink jeg er til å synge av og til, jeg kan bli skikkelig rørt av det, må grine skikkelig med lyd og det hele, for jeg blir så imponert av meg sjøl. Den sterkeste effekten har nok Bohemian Rhapsody, Creep, eller den utrolig triste arien fra Dido og Aeneas (du vet, der Dido driver og dør i all evighet og synger til tjenestepiken Belinda ”Remember me, but ahhhrgh…forget my faith”). Men det som er så rart og på en måte holder meg nede på jorda blant alle dere som ikke synger så vakkert at dere griner, er at det er helt ukontrollerbart. Jeg er som Olga Marie som gjør et hark, og så er det noe slim på stemmebåndet som forvrenger stemmen hennes til å høres ut som Celine Dion, liksom. Så jeg må nok ydmykt innrømme at jeg ikke er så flink. Det er nok bare at jeg har vært heldig med plassering av rusk i halsen av og til, og kombinert med at jeg er utrolig lettrørt blir det voldsomme scener ut av det. Så, nei, er ikke stolt. Bare litt forundret av og til.