22 spørsmål – Stian Hole (bildebokskaper m.m.)

Stian Hole (f. 1969) er gift og har tre barn. Han bor i Oslo og er utdannet med hovedfag i visuell kommunikasjon ved statens håndverks- og kunstindustriskole. Han er illustratør og forfatter av bildebøker for barn i alle aldre. Bøkene hans har blitt hedret med mange priser og er utgitt i en rekke land.

Den siste boka, Du og jeg (2018) er laget i samarbeid med Synne Lea. Han har også utgitt Sanne gleder (2016) i samarbeid med Lars Saabye Christensen. Foruten bildebøkene, har han laget en rekke bokomslag og også illustrert frimerker og laget scenografi for teater. 

Men Stian er ikke bare flink til å skape flotte bilder og bøker. Han er også en skikkelig spreking. Jeg har løpt Holmenkollstafetten med ham et par ganger (for kunstnerorganisasjonenes multikulturelle lag/Liland og co), så det vet jeg. Stian beinflyr opp de bratteste og seigeste bakkene – så lett som bare det. (Mens «andre» lunker gjennom Frognerparken som en dau sau.) Han har dessuten også tre utrolig spreke sønner som utfører store ting (med ball) på ulike idrettsarenaer. Her er Stian!

1)Noen sterke skuespillerprestasjoner som har gjort inntrykk på deg (fra filmens verden).

Aller først: Takk for dette fine prosjektet du har i sommer, Synne. Jeg har lest alle intervjuene – med glede! (Jeg: Tusen takk, men skal jeg ikke stryke det? Stian: Nei, la stå!)

Angående skuespillerprestasjoner: Her er noen sterke roller som jeg kommer på i farten: Harry Dean Stanton og Nastassja Kinski i Wim Wenders film: Paris, Texas. Musikken til Ry Cooder er også fantastisk. Joaquin Phoenix er strålende i filmen om Johnny Cash. Og … en film jeg nylig så: Frances McDormand i Three Billboards Outside Ebbing, Missouri.

2) Fineste sykkelen du har hatt noen gang. 

En rød Apasche, med farget ståltråd og pappbit som lagde motorlyd festet på eikene. Husker den lyden så godt – på vei ned Skolebakken i Hokksund, til biblioteket, eller når jeg syklet over skoleplassen til Falkbanen for å spille fotball.

3) Hva snakker illustratører om når ingen andre kan høre dem?

Å nei du, det røper jeg ikke.

4) Hvem er du på dansegulvet?

Han som ligner en tømmerstokk.

5) Hvilken kunstner vil du skal male/tegne ditt portrett?

Ingen. (Jeg vil heller ikke ha noen grav som noen skal få dårlig samvittighet for ikke å plante og luke på. Asken kan gjerne spres med vinden i ei multemyr på Etnefjellet. I begravelsen min skal det være åpen bar, musikk, diktlesning og generelt god stemning.)

Jeg husker forresten da vi malte akt på Kunst- og håndverksskolen. Etter tre ukers arbeid ved staffeliene, med en modell i midten, gikk vi runden og vurderte resultatet. Det var slående hvordan alle studentene hadde malt sine egne trekk inn i portrettene. 

Modellen het Nusse. En vakker, gammel dame som i ungdommen også sto modell for selveste Edvard Munch. Det var en ærbødig stemning på tegnesalen når Nusse tok av seg klærne. Kanskje med unntak av når hun etter en stund sovnet på benken med beina i pussige retninger.

6) Hvor henter du inspirasjon fra til ditt arbeid?

Livet er for kort til å vente på inspirasjon. Jeg er mer komfortabel med håndverkerens vokabular når jeg forsøker å sette ord på bilde- og fortellerarbeidet som skjer i stillhet og på intuisjon. Avstander, rekkefølger, kontraster, koplinger, rytme – og utholdenhet, er noen relevante ord.

7) Favoritt-farge.

Blå. Som Etnefjellet i øyekroken nå. Eller blå som i kjærlighet, savn, lengsel og i kunst som treffer meg i hjertet. Blåfargen omfavner jo livet, fra himmel til hav, fra dag til natt. Blå står godt sammen med rød-orange, så jeg velger den fargen også. Rød-orange som i nebbet til svarttrosten, i bålet, multene i myra som snart er modne og lysene i vinduene på den andre siden av fjorden, sent på kvelden.

8) Et dyr du syns du ligner på.

Hm … Pinnsvinet? Eller kanskje ei kråke. Humle, vil nok kona mi svare. En elefant eller klegg, ifølge yngstemann. En dansk anmelder skrev en gang at jeg var en sort, sleip ål. Ikke skjønner jeg hva han tenkte på.

Den skumleste dyrearten jeg har møtt heter menneske, sa forresten David Attenborough en gang. 

9) Har du et fint sommerminne som inkluderer én eller flere besteforeldre?

Mennene døde tidlig, dessverre. Mor Borghild var en strålende historieforteller. Ingen umiddelbare sommerminner når jeg lukker øynene, men jeg husker alt hun fortalte om livet i Hokksund under krigen. Da Arnold ble tatt av tyskerne og satt på Grini og var en annen da han kom hjem. Hvordan hun og barna smuglet inn mat til fangene når de hugde tømmer i skogen. Hun fortalte med sint stemme om de to motstandsungdommene som gjemte seg inne på skauen, men var dumdristige og kom ned og ble skutt av lokale nazister på trappa til Sanden. Jeg husker fortsatt alt. Stemmen hennes. De første historiene varer hele livet. Jeg ser for meg hvordan hun helte kaffe over på asjetten så den ikke skulle være så varm. Og dyppet sukkerbiten oppi. Jeg fikk lov til å rulle tobakken og slikke på det tynne papiret før hun tente røyken.

10) Stil på stranda. (Badetøy.)

Jeg trives ikke så godt på stranda om sommeren. For mye hud, engangsgriller, måker og grillpølser, alt sammen litt for nært.

11) En illustratør du setter høyt. 

Norge har en hel rekke med strålende illustratører som jeg beundrer. Ingen nevnt, ingen glemt. Eller forresten, jeg klarer ikke la være å nevne de supre avistegningene til Marvin Halleraker. En annen fantastisk utøver, fra den andre siden av kloden, er Shaun Tan. 

12) Den rareste litteraturfestivalen du har vært på.

En gang, i Odda, kom det bare én tilhører på et arrangement. Men siden han hadde tatt bussen fra Bergen, gjennomførte vi som planlagt. Festivalsjefen ringte meg i etterkant for å trøste. Sa at en gang kom det INGEN på et Dag Solstad-arrangement i Danmark.

13) 4 sommerlyder du liker. 

Motorsaga som rydder på neset. Åretakene i fjorden. Den tynne, klare tonen av vipa på fjellet. Osmund som spiser vannmelon.

14) Hvem er Astrid Lindgren for deg?

Jeg kjenner jo ikke henne, men husker godt noen av de fine fortellingene – og også alle de lange brevene hun skrev til den unge jenta, Sara Schwardt, gjennom flere år. 

15) Hva er den rareste/fineste gaven du har fått av en «fan» noen gang?

En finsk dame sendte meg enorme mengder med tørket sopp som vi fortsatt bruker når vi lager middag. En eldre dame i Canada sendte meg en indiansk drømmefanger laget av fuglefjær.

16) Katt eller hund?

Hm, begge? Hundens poter som vil ut å løpe, dens ubetingede og litt naive trofasthet, sofistikerte luktesans og avslørende hale. Kattens myke bevegelser, deilige, sta selvstendighet, myke purring og nyvaskede, solvarme pels.

Her er forresten et lite dikt av Lars Saabye Christensen (som ganske sikkert ville svart katt på dette spørsmålet:)

det går en katt

i venezias sol

han bor ved en kanal

ble født i en gondol

han er katt hele året

bortsett fra en stund

når det er karneval i februar

er han utkledd som hund

17) Hva roper du når du ser sønnene din spille kamper? (Fotball/basket.)

Begynner heldigvis å bli ferdig med å rope idiotiske ting fra sidelinja. På landslagsnivå har omsider foreldrene vett til å holde god avstand og rope inni seg. Pappa´n til keeperen står heller ikke lenger ved siden av stanga og gir poden gode råd. Det er imidlertid innafor å heie på hele laget – inkludert dem som varmer opp, men ikke kommer på banen, eller han/hun som røyk korsbåndet i forrige kamp. Uansett, kona mi sier det er bedre at jeg roper på fotballbanen enn hjemme. Men blir det for mye, så sier hun: «Nå går jeg og setter meg i bilen!» Jeg husker Harald Rosenløw Eeg, på en kamp på Kringsjå, ropte ”Klipp´n ned!” til guttungen sin som spilte i forsvaret mot en irriterende kvikk motstander! Jeg har også hørt ett og annet gjennom årene som spillerne under kampens hete hvisker til motspillerne når dommeren ikke hører det. Det kan inkludere både moren og søsteren, og er faktisk ganske kreativt, men egner seg ikke på trykk.

18) Har du en favoritt-T-skjorte?

Jeg har begynt å gå i Amnesty-T-skjorta igjen, den jeg brukte som ungdom. Kanskje kan den bringe tilbake troen på at jeg kan forandre verden? Også dukket det opp en slitt trøye, et minne fra en Jackson Browne-konsert.

19) Noen fine sommersanger?

Å ja, sjekk dette norske knippet: Ut i det store Blå av Erlend Ropstad. Tidlig av Kari Bremnes, Skoleveisvise av No. 4, Mjelle av Terje Nilsen og Tjuvholmen av Bjølsen Valsemølle.

20) Et menneske du bare har truffet én gang, men som du aldri har glemt.

Her er ei av flere: En grytidlig, iskald februarmorgen var hunden urolig så vi måtte ut. I det blå gatelyset, på vei over brøytekantene, så jeg avisbudet, en elegant afrikansk dame med hele stabelen med Aftenposten på hodet. Det var et fint øyeblikk som fylte meg med tanken om at jeg gruer meg forferdelig til å dø. Den følelsen dukker ofte opp i de fineste øyeblikkene.

21) Hva gleder du deg til, til høsten?

Jeg har to supre prosjekter på gang: En bildebok som jeg lager i samarbeid med danske, gode, Kim Fupz Aakeson. Om en klovn som ikke lenger er særlig morsom, men som får publikum til å huske noe fra sitt eget liv. På sirkuset bor en gammel, tannløs løve som også er ”over the top”, men som fortsatt kan ett og annet triks. Vi er snart i mål med arbeidet. Det blir en fin fortelling. Senere i høst starter jeg å jobbe med en teaterforestilling som skal settes opp på Holågaland teater i 2020, basert på sangene til Bremnes-søsknene. Sanger som jeg har lyttet til i mange år. Ivar Tindberg regisserer, og jeg lager bilder og samarbeider med Ivar om scenografien. Jeg tror den røde tråden blir å reise. Å ønske seg vekk. Og lengte hjem. To fine prosjekter denne høsten.

22) 4 ting som gjør deg glad i hverdagen. 

Jeg liker rutiner og hverdager. Heller mandag morgen enn lørdag kveld. Noen sier de setter pris på at hver dag er forskjellig. Jeg liker best når hver dag ligner. Tilsynelatende små detaljer kan gi meg en inderlig glede og sette følelsene og hukommelsen i sving. Jeg lever forresten godt med at jeg er en litt kjedelig type. Gode diktere er gjerne det, ikke sant? Det er derfor de dikter? Jo, fire ting som gjør meg glad: Anna-Birgittes nybakte brød, Osmund som løper i trappa, Oscar som roper, på vei ut døra om kvelden: ”Jeg sover hos Runa!” Odd-Olav som ringer og sier at han lengter hjem, om jeg kan vippse penger til togbilletter fra Bergen til helga?