22 spørsmål – Simon Stranger (forfatter)

Simon er en anerkjent og prisbelønnet forfatter som har skrevet bøker for både barn, ungdom og voksne, i en årrekke. Det siste året har voksenromanen hans, «Leksikon om lys og mørke», gjort braksuksess. Den er solgt til 21 land – og ble hedret med Bokhandlerprisen 2018. 

Når Simon ikke skriver, er på turne eller «bok-bades», liker han å: snorkle, sykle, lese, bade, gå turer, reise og høre på podkast om vitenskap og kultur. 

Jeg er skikkelig glad for at Simon sa ja til å svare på 22 spørsmål. (Som finale på denne Julikalenderen.) For meg er han et forbilde. Et menneske som arbeider jevnt og trutt med skrivinginen sin. Et menneske som møter både lesere og forfatterkollegaer med smil, nysgjerrighet og åpenhet. 

Her deler Simon raust fra sitt livsunivers, både preferanser og opplevelser.

1) Beskriv det siste året med tre ord.

Rørende, fantastisk og travelt.

2) To ting du er avhengig av hver dag.

Kaffe og skriving. Noe av det beste jeg vet, er å stå opp tidlig på morgenen om sommeren, lage kaffe og sette meg til å skrive en time eller to før resten av verden står opp. Det har jeg gjort i hele sommer. Gradvis tar en ny bok form, mens setninger og scener blir værende i meg gjennom resten av dagen, slik at jeg noen ganger faller ut, og ikke får med meg hva som skjer, eller hva som blir sagt.

3) Fire lyder du forbinder med faren din.

Nys. Han kunne nyse så høyt og plutselig at jeg husker jeg skvatt til, der jeg satt med LEGO eller tegnesaker.

Knipsing. Han knipset alltid med flere fingre samtidig, med begge hender, slik at rytmene han lagde kunne minne om kastanjetter eller stepping.

Suset fra hjerte-lunge-maskinen på sykehuset, de periodene han lå i koma. En jevn og mekanisk pust.

Sang. Faren min var flink til å synge og spille gitar. Ett, av mange hyggelige barndomsminner, er at han sitter på sengekanten på soverommet med en gitar og synger Bob Dylan.

4) Et vepsestikk du husker.

Det eneste vepsestikket jeg husker, er da broren min tok på seg dykkermasken en sommer på Vestlandet, uten å sjekke at den var tom. Vepsen, som befant seg inni, summet livredd rundt et øyeblikk, før den stakk ham øverst på kinnet. Jeg har blitt stukket av veps flere ganger selv, men husker ingen av dem. (Pussig nok, da jeg reiste meg opp etter å ha skrevet svarene på dette intervjuet, i hagen hjemme, tråkket jeg på en veps eller bie i gresset, og måtte trekke ut en brodd fra undersiden av foten. Det svir fremdeles.)

5) Hvilket forhold har du til vann/sjø?

Det året jeg fylte 20, seilte jeg et år sammen med en venn av meg og faren hans, fra Frankrike til Karibien og tilbake. Tre menn i en ni meter lang båt som stadig vekk gikk i stykker. Girkassen røk på vei til Gran Canaria, og selv om vi forsøkte å fikse den, ble vi til slutt nødt til å seile over Atlanterhavet, uten. Etter noen dager begynte også wirene som holder masten på plass å ryke, men etter 28 dager kom vi frem. På vei tilbake havnet vi i en storm, mellom Bermuda og Azorene. Det må være de mest slitsomme tolv dagene jeg noensinne har opplevd. Bølgene var 12-15 meter høye, fosset over cockpiten og flommet inn i kabinen der jeg skulle sove. Grytene på komfyren ble slengt veggimellom. Storseilet røk, osv. (Mer om det i romanen «En fremmed i verden», der denne seilturen, og faren min sin adopsjonshistorie bare er to av mange fortellinger.) Det året levde jeg tett på havet, hele tiden, og har blitt avhengig av det. Jeg kunne aldri tenkt meg og bodd lenger enn en sykkeltur unna sjøen. 

6) Kuleste klesplagget du har i skapet.

For mange år siden fant jeg en permanent løsning på problemet med klær: Jeg kjøper bare helt like ting. Jeg har 15-20 svarte skjorter, fra samme produsent, og flere like bukser. På sommeren, hvis det blir for varmt, skifter jeg til svarte T-skjorter. På den måten slipper jeg både å se meg selv i speilet, og å tenke på hva jeg skal ha på meg.

7) Du er en bok. Hva er den første setningen i boka? Hva er den siste? 

Første setningen: «Alt er nå.» 

Siste setningen: «Alltid, hele tiden.»

8) Fineste stedet i Oslo.

Botanisk hage er i hvert fall høyt oppe på den lista. Det samme er plassen med fontenen på Kirkeristen.

9) Beste boka du har lest i sommer.

«Arr» av Auður Ava Ólafsdóttir, som vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2018, ble den beste boken jeg leste i sommerferien. Jeg koste meg også med «Oppløsningstendenser» av Nina Lykke. Dette ble også året da jeg endelig ble venn med et lesebrett, dermed var det plass til ganske mye mer enn jeg pleier, så jeg leste en del av den siste essaysamlingen til Knausgård, i tillegg til flere bøker på om evolusjon og utviklingen av språk. (En av de siste leseropplevelsene jeg ofte tenker på, er den merkelige og sære «Lincoln i Bardo», men den leste jeg strengt tatt i fjor.)

10) Hvilken av dine egne romankarakterer kunne du gjerne ha reist på campingferie sammen med?

Rikke. Det er en stor fordel at hun også finnes i virkeligheten, er hyggelig, pen og min kone.

11) Et forfatterskap du setter svært høyt.

J. M. Coetzee. Han er blant de forfatterne jeg nesten har lest alt av. Selv om jeg skriver bøker som er veldig annerledes, var det «Vanære» som fikk meg til å lese den klassiske, narrative jeg-romanen igjen.

12) Hva kan du lage med hendene?

Jeg jobbet med å sy i over ti år, ved siden av å skrive, på en tilrettelagt arbeidsplass i Bærum som heter Aurora. Der sydde jeg stort sett kåper av ull, men også noen kjoler som jeg faktisk har sett i bruk ute i den virkelige verden. (Hadde noen fortalt 10 år gamle Simon at han skulle tjene penger på å sy, ville han fått latterkrampe. Det ville også kunst- og håndverkslæreren min.)

13) 3 favoritt-museer. (I verden.)

Biennale-området i Venezia synes jeg er fantastisk. Der har hvert land laget sin egen bygning, der ny kunst vises hvert år. Den nordiske paviljongen er tegnet av Sverre Fehn, og har trær som vokser opp mellom betongdragerne i taket, på vakkert og zen-aktig Fehn-vis. Fantastisk er også Museo Archeologico i Mexico City, med en slags sirkulær foss ved inngangen. Og til slutt, museet jeg antagelig har vært i flest ganger: Det nå nedlagte Museet for Samtidskunst i Oslo, som lå i en gammel bankbygning. Kombinasjonen av barokke søyler, gull-lister og moderne installasjoner har alltid skapt en særegen, ufrivillig effekt som minner om filmen «2001: en romodyssé».

14) Favoritt-filmregissør.

For tiden er det Paolo Sorrentino, han som regisserte «Den store skjønnheten» og «Youth». Ambisiøse, storslåtte og poetiske filmer, der handlingen er underordnet, og den egentlig skjønnheten ligger i filmskaperens blikk. Anbefales.

15) Beste sommerminne.

Fra i år, er det å padle med barna mine på hvert vårt brett, utenfor svigermors hus i Spania. Middelhavet lå helt stille mens vi padlet forbi overgrodde, grønne klipper. Vannet var så klart at vi kunne se stimer med fisk svømme under brettene, pile av gårde over sanden.

16) Hvilken sang synger du på karaoke-klubb?

Jeg synger ikke på karaokeklubb, men jeg synger mye ellers. Vi har en slags tradisjon for å synge mye av det som egentlig bare burde vært vanlige replikk-vekslinger i familien. («Har vi noe sa-aft? Det vet jeg ikk-eee!») En merkelig, men koselig tradisjon.

17) Flaueste du har opplevd.

Av flaue ting fra barndommen, husker jeg en engelsktime der jeg uttalte «breakfast» feil (break faaast), hvorpå hele klassen begynte å knise uten at jeg forstod hvorfor (og uten at jeg tok særlig skade av det).

18) Hvilket rom i huset er ditt favoritt-rom?

Vi er så heldige å ha en sommerstue, rett utenfor kjøkkenet, med gjennomskinnelige takplater. For en del år siden satte vi en liten drueplante i bakken, like utenfor. Nå har den strukket seg mot taket, slik at vi har måttet vikle grenene inn mellom bjelkene, og hele taket er grønt. På høsten dingler drueklasene ned, slik at det bare er å gå og plukke.

19) Hva er det rareste du har spist noen gang?

Taco med mauregg i Mexico. Jeg tenkte det var en god idé, siden de liksom presenterte det på menyen på en helt alminnelig måte.

20) Et ansikt du syns er ganske stygt, men litt fint, også. 

I mange år jobbet jeg med en mann som hadde flere forskjellige former for funksjonshemninger. Han hadde et merkelig utseende, gikk alltid med sykkelhjelm, i tilfelle han skulle få et epileptisk anfall og falle i bakken, hadde stor underleppe, og halsen gikk nesten i rett vinkel ut fra skuldrene. Likevel, i det ansiktet var det også masse humor, masse sorg og masse kjærlighet.

21) Har du en spesiell ting du eier som du tenker er litt magisk? 

Nei. Jeg tror ikke det finnes noe magisk. Jeg tror ikke på noen Gud, sjel, liv etter døden, fjernhealing eller nær-healing osv. Det som finnes, er selvfølgelig verdien gjenstander kan ha for oss, i kraft av minnene sine. På den måten kan en glatt stein i vinduskarmen bringe tankene tilbake til en sommerdag ved Middelhavet, og barnehender som løfter den opp fra stranden.

22) Hvor i bussen setter du deg?

På første rad til venstre når man kommer inn, ved siden av sjåføren. Da har jeg utsikt både fremover og til siden. Eneste ulempen med plasseringen, er tvangstanken om å bli kylt ut gjennom frontruta hvis bussen bråbremser.